Ytringsfrihet og forbud mot hatefulle ytringer

Ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer er to grunnleggende verdier i ethvert demokratisk samfunn. Spenningsforholdet mellom disse ytringer er en grense som stadig skaper debatt. Men for folk flest, er det vanskelig å forstå seg på grensen og absolutter disse ytringer representerer.

Av Farid Bouras  

På den ene siden har vi ytringsfriheten som i utgangspunktet gir enhver en rett til å ytre seg fritt om det en vil, og på den måten en vil uten å bli stilt til ansvar eller sensurert. På den annen side har vi behovet for å verne utsatte grupper mot rasediskriminerende og hatefulle ytringer for å sikre respekt og likeverd for alle mennesker.

Hva er ytringsfrihet
Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.

Idéhistorisk
Idéhistorisk kan ytringsfriheten spores tilbake til antikken. Men det er opplysningstiden og dens fokus på individenes samfunnsmessige betydning som er forblitt det sentrale grunnlag for vår forståelse av denne friheten.

Rettslige unntak
Selv om ytringsfriheten er grunnleggende, er den ikke absolutt. Noen praktisk viktige, lovfestede unntak fra ytringsfriheten er forbudene mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, vedvarende trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Vernet
Ytringsfriheten er hjemlet i Grunnloven § 100, og i de internasjonale konvensjonene Norge har forpliktet seg til ved Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19.

Vernet mot hatefulle og diskriminerende ytringer er på sin side hjemlet i straffeloven § 185. Blant de internasjonale konvensjonene er de inntatt i FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) artikkel 4 a, og SP art. 20, nr. 2. Artikkel nr. 17 i EMK gir også et vern mot hatefulle ytringer fordi den som framsetter slike ytringer ikke får vern for ytringsfrihet i medhold av EMK art. 10.

Personvernet
Grunnloven § 100 om ytringsfrihet er en sentral bestemmelse som åpner for en innskrenkende tolkning av straffeloven § 185. Rekkevidden av grunnlovsvernet må avveies mot andre interesser, så som f.eks. personvernet og privatlivets fred osv. Ytringsfriheten må også vurderes i lys av de interesser rettsordenen beskytter gjennom lovgivning.

Ytringsfrihetsspørsmål
Nyhetsbildet i det siste har viet stor plass til saker som relaterte seg til ytringsfrihetsspørsmål. Debatten har pågått lenge, og vil heller aldri slutte. De aller fleste er enig i at ytringsfriheten skal ha et nærmest absolutt vern, det argumenters også for at hatefulle ytringer bør avkriminaliseres, heller møtes med argumenter, og ikke med lov. Men er det mulig å motargumentere ekstreme ytringer?

Politiske ytringer
Grunnloven § 100 tredje ledd tar sikte på vern for ytringer av samfunnsmessig art, hovedsakelig politiske ytringer og andre spørsmål i den offentlige debatten.

Det kan kun gripes inn i slike ytringer dersom «særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser». Ordlyden tilsier at politiske ytringer har et meget sterkt vern, men samtidig viser den at vernet ikke er absolutt og gir anvisning til en forholdsmessighetsvurdering.

Straff
Av ulike grunner er det hensiktsmessig at vi fortsatt har et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer strider imot grunnleggende menneskerettigheter om at alle mennesker er født frie og har samme menneskeverd. Grunnloven § 92 som pålegger statene å respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Ytringsfriheten og forbudet mot hatefulle ytringer representerer et komplekst og dynamisk samspill i demokratiske samfunn. Disse to elementene er begge avgjørende, men det kan noen ganger være utfordrende å finne en balanse som ivaretar begge aspektene.

Samfunnets Evolusjon og Ytringsfrihetens Utvikling Gjennom tidene har samfunnets syn på ytringsfrihet og forbudet mot hatefulle ytringer utviklet seg. Dette kan sees i lys av samfunnets generelle evolusjon og forståelsen av menneskeverd. Forskjellige kulturer og tidsperioder har variert i hvordan de har tolket og anvendt disse prinsippene.

Den Digitale Tidsalderen I dagens digitale tidsalder har spørsmålet om ytringsfrihet blitt enda mer komplekst. Internett gir en plattform hvor enhver kan ytre seg offentlig, noe som kan være både en berikelse og en utfordring. Nye lover og reguleringer må ta hensyn til den unike konteksten som teknologisk utvikling har skapt, særlig når det gjelder å bekjempe hatefulle ytringer og trakassering online.

Utdanning og Bevissthet Å forstå skillet mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer kan være komplekst, og derfor er utdanning og bevissthet nøkkelen til å fremme respekt og forståelse. Gjennom utdanning kan samfunnet opplyse individer om deres rettigheter og ansvar, og bidra til en mer empatisk og inkluderende diskurs.

Rettspraksis og Presedens Rettspraksis spiller også en viktig rolle i tolkningen av ytringsfriheten og forbudet mot hatefulle ytringer. Domstolene står noen ganger overfor vanskelige avveininger når de skal bedømme enkeltsaker. Presedens kan danne grunnlaget for fremtidig tolkning og gi klarhet i hvordan lovene skal anvendes.

Den Globale Konteksten I en globalisert verden må også de internasjonale normer og traktater tas i betraktning. Hvordan ulike land håndterer disse spørsmålene kan variere sterkt, og dette skaper et behov for internasjonal dialog og samarbeid for å fremme universelle menneskerettigheter.

Straffelovens § 185 setter forbud mot å sette frem diskriminerende eller hatefulle ytringer av noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse. Symboler kan også tolkes som en slik ytring selv om en slik ytring ikke er noe du sier med ord.

Konklusjon Ytringsfrihet og forbud mot hatefulle ytringer er ikke statiske begreper, men levende prinsipper som må tolkes og tilpasses en stadig skiftende verden. Ved å fremme dialog, forståelse, utdanning og rettferdig rettspraksis kan samfunnet bygge en bro mellom disse to fundamentale verdiene, og arbeide mot et mer inkluderende og respektfullt samfunn hvor alle individers stemmer kan høres, og deres verdighet bevares.