Empowerment
Empowerment er å øke mulighetene enkeltpersoner har til å kontrollere sine egne liv. Det å jobbe for empowerment er å gi ressurser, veilede, finne styrker og oppmuntre til ansvar. Det er ikke å drive behandling, snakke på vegne av, ta ansvar for eller lære opp i en gitt ferdighet.
Følgende prosjekter og tiltak fremmer Empowerment:
Veiledningssenter
Veiledningssenter for motivasjon og mestring. Skolene og UmV har erfart at elever som blir møtt med tradisjonelle sanksjoner (bortvisning) uten oppfølging sjeldent endrer holdninger og atferd i løpet av den perioden eleven(e) er borte fra skolen. Samtidig oppstår det hendelser som kan medføre at elever ikke kan være på skolen. Av hensyn til andre elever eller personalet, er det viktig å kunne iverksette tiltak som både ivaretar skolemiljøet og den enkelte elev. Et eksempel kan være en som er utsatt eller som er utøver av vold. Hvor slike motstridende hensyn gjør seg tydelig, er det behov for alternative reaksjoner.
For å kunne ivareta hensynene bør reaksjonene utføres i form av inkluderende tiltak. Skolen kan bortvise eleven for noen dager, men det kan være hensiktsmessig at eleven(e) blir møtt med en reaksjon med innhold for å igangsette ønsket holdningsendring. Som alternativ reaksjon kan blant annet eleven gå til faste programsamtaler på veiledningssenteret hos UmV, fordelt over lengre tid istedenfor konsentrerte dager.
Skolene og UmV har lang erfaring med slike alternative tiltak og disse er forankret i samarbeidsavtalen, jf. samarbeidsavtalens punkt 2.1 og 2.2.
Opprettelsen av veiledningssenteret med programvirksomheten er en videre systematisering av tidligere arbeid og videreutvikling. All aktivitet i senteret skal utføres i tråd med barnet/elevens beste, jf. Grl. § 104, BK. art. 3, bl.§ 48, bvl.§ 4-1 og opplæringsloven.
Målet med veiledningssenteret
Skolene og UmV erfarer at det er hensiktsmessig med tidlig inngripen. For å oppnå endring hos elever i risikosonen er det avgjørende å arbeide systematisk før, under og etter en uønsket hendelse. Veiledningssenteret er en videreføring av et godt samarbeid over mange år med gode resultater. Det er hensiktsmessig å legge til rette for at elevene i risikosonen kan gjøre en egen innsats for å endre sitt et negativt handlingsmønster, og sikre et best mulig skolemiljø for alle på skolen.
Hovedmålet med veiledningssenteret er å ivareta skolens interesse i å sikre best mulig skolemiljø for flest mulig ved å forhindre uønskede hendelser på skolen blant elever i risikosonen. Dette skal oppnås gjennom programvirksomhet på veiledningssenteret med bevisstgjøringssamtaler for å trene elevene på å være sin egen endringsagent og tilegne seg økt kunnskap om endringsprosesser, samt løsningsfokusert orientering. En evalueringsundersøkelse av konfliktmeklingstiltaket til Ungdom mot Vold, av Thomas Buvik.
PraksiS³
PraksiS³ er et gjennomgående prosjekt (tiltak) som integrerer alle fasettene av tiltaket. Tiltaket tar hensyn til individenes posisjon med forståelse om at individet eksisterer i et samvirkende økologisk system.
Gjennom PraksiS³ blir deltageren veiledet gjennom sin egen endringsprosess. Praktisk støtte kan være blant annet å svare på offentlig brev, rydde opp i forhold til gjeldsproblemer, skrive søknader og CV.
Konkret oppgaveløsning gir målgruppen mestringsopplevelse i hverdagen. Det gjennomføres samtaler tilknyttet den praktiske oppgaveløsingen. Samtalene har fokus på ungdommens selvforståelse, situasjonsforståelse og samfunnsforståelse. Disse kognitive samtalene og den erfaringsbaserte læringen er i gjensidig påvirkningsforhold for økt sosial kompetanse og handlingskompetanse for problemløsning av andre utfordringer som ungdommen setter seg som mål.
Overordnet motivasjonsstrategi er å øke selv-, situasjon, og samfunnsforståelse slik at deltageren blir klar over sine egne styrker og fokuserer på disse i en positiv forstand. Å skape forståelse hos ungdommen for det samfunnssystem han/hun lever i, og dennes rolle i dette systemet er en vesentlig fasett i det målet om å gjøre ungdommene kapable til å håndtere situasjoner i eget liv på en god måte og ikke bli demotivert og ubehjelpelig når utfordringer kommer.
Bru
Prosjekt Bevisstgjøring mot og forebygging av ekstrem voldelig Radikalisering blant Unge (Bru) skal bidra til samfunnstrygghet gjennom å forebygge voldelig radikalisering i Norge.
Voldelige ekstrem radikalisme har spredd seg i akselererende hastighet siden 11. september 2001 blant unge gutter og jenter, og utgjør den største sikkerhetstrusselen mot Norges samfunnstrygghet.
Bakgrunnen for prosjektet er vår økende bekymring som har vokst frem basert på dialog over mange år med ungdom, som er risikoutsatte for rekruttering til ekstremt voldelig radikale miljøer.
Målsetting for prosjektet er å forebygge rekruttering til voldelige ekstreme radikale miljøer og hjelpe personer ut av voldelig radikale miljøer. Samt forsterket normdannelse for storsamfunnets verdier i ungdomsmiljøene, identifisere og fange opp unge i risikosonen, imøtekomme disse ungdommene med bevisstgjøringssamtaler og adekvate hjelpetiltak hvor praktisk oppfølging står sentralt for å forebygge ekstrem voldelig radikalisering. Les mer.
Motivasjon og mestring
Motivasjon og mestring (MM). Mennesker i en vanskelig livssituasjon håndterer sitt problemkompleks ut i fra forståelse av seg selv, omverdenen, situasjonsforståelse og tidligere erfaringer.
Unge i risikosonen kan oppleve sin egen situasjon som håpløst og har få mestringserfaringer. For å imøtekomme dette tas MM prosjektet som er en gjennomgående aktivitet og som integrerer alle fasettene av tiltaket, slik at de opplever økt selvautonomi og fremtidshåp.Nærmere innhold av individuell strukturert kognitive samtalene med deltageren utarbeides i henhold til brukermedvirkning og behovsklarlegging.
Overordnet motivasjonsstrategi er at den enkelte gjennom samtaler blir klar over sine egne styrker og fokuserer på disse i en positiv forstand.Prosjektet skal gi økt motivasjon for å fullføre utdanningsløpet og opplevelse av tro på egen mestringsevne. Målgruppen vil få grunnleggende kunnskap om hva motivasjon og mestring er og utforme sin egen handlingsplan.
Motto
Motivasjon til teoretisk opplæring (Motto) er et prosjekt (tiltak) som fokuserer på den enkeltes vilje, motivasjon og mestringserfaring tilknyttet det å lære kunnskap.
Med teoretisk opplæring menes det her aktivitet som krever abstrakt tenkning og analyse enten det er på en arbeidsplass eller skolerelatert teori. Også på en arbeidsplass kan det stilles krav til at en ansatt har grunnleggende ferdigheter til å tilegne seg teoretisk forståelse.
Sentralt for samtalene i Motto er forståelse for forbindelsen mellom innsats, læringsmetoder og evner, fremfor at man tror at suksess utelukkende skyldes enten evner eller anstrengelse. Evner kan gi visse fordeler i starten av en læringsprosess, men innsats og arbeidsmetode hjelper til å utvikle evnene.
Gjennom samtaler, caser, rollespill og fortellinger illustreres det på en lettfattelig måte sammenhengen mellom sosial kompetanse og faglig utvikling. Overordnet motivasjonsstrategi er å gjøre vedkommende i stand til å takle de utfordringer som de kan møte på i forbindelse med teoretisk opplæring.
Her kan bedrifter og andre sammenslutninger være med å hjelpe ungdom inn i arbeidslivet, eller være faddere. Å være UmVs prosjektsamarbeidspartner er også et godt alternativ, for alle parter og samfunnet inkludert.
Kunnskap er makt, heter det. Men jeg var ikke maktsjuk, så det ble med folkeskolen. Kjell Aukrust
Stopp
Manglende ettervern
Manglende ettervern øker risikoen for tilbakefall. Det har vært en overvekt av domfelte med høy risiko for tilbakefall. Imidlertid ser vi at risikoen for tilbakefall blant unge domfelte til samfunnsstraff overlates til tilfeldighetene. Pr. i dag finnes det ingen statlig eller kommunal systematisk oppfølgning av unge domfelte etter endt samfunnsstraff. Verken kommune eller stat har hittil tatt ansvaret for denne gruppen.
Stigma
Domfelte som gjennomfører samfunnsstraff har fra samfunnets side fått tilskrevet identitet som kriminelle, og trenger tett oppfølging fra oppbyggende, ansvarlige og positive voksenpersoner over tid. Særlig etter domsavsigelse vil den tilskrevne kriminelle identiteten kunne internaliseres i ungdommen, og kan fort bli en selvoppfyllende profeti. Dette skyldes og at noen unge domfelte ikke har nådd fram på skolen, innen idrett og andre sosiale arenaer hvor lovlydige ungdommer treffes. De unge domfelte får dermed en positiv bekreftelse på sin identitet som kriminell fra sin omverdenen (venner, kjærester, eldre, mer hardbarkede kriminelle, og mulighetene til raske økonomiske gevinster, samt kollektivt positive opplevelser av rus og vold).
Da det ikke finnes noe kommunalt eller statlig oppfølgingskontor(ettervern) etter endt samfunnsstraff for unge domfelte, har UmV etter mange års tett samarbeid med friomsorgen tatt ansvar og på eget initiativ lansert tjenesten Stabilitetsoppfølging (Stopp). UmV er først i Norge med Stopp tjenesten.
Følgende masteroppgaver i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo er evalueringsundersøkelser av UmVs arbeid med straffedømt ungdom:
Mandal, 2012. De sådde frøet, men jeg grodde ideen.
Strande, 2012. Jeg bare var der.
Breck & Reer, 2009. Morgendagen har nye muligheter.
Stortingsmelding 37 (2007-2008) slår fast «(...) at det Ungdom mot Vold har utviklet innen ettervern og stabilitetsoppfølgning er unikt for Norge».
Ut av kriminalitet
Stabilitetsoppfølgning er en frivillig avtale mellom domfelte og UmV med det mål for øyet å motvirke risikofaktorer til ny kriminalitet og tilbakefall. UmV har avtale om stabilitetsoppfølgning med mange unge domfelte. Arbeidet utføres vederlagsfritt.
Stopp bygger videre på allerede gjennomførte aktiviteter for at vedkommende ikke kommer i en underskuddssituasjon igjen. Avtalen kan være skriftlig og muntlig, og har en varighet på 3 til 12 måneder. Vedkommende kan etter endt avtale likevel når som helst komme til Veiledningssenteret for en god samtale eller videre oppfølging. Noen ganger handler det bare rett og slett om behovet for en fellesskapstilhørighet.
Under Stopp skal domfelte få støtte og hjelp ved behov til blant annet til å søke etter et egnet sted å bo, hjelpe domfelte med skoleplass, videreutdanning, behandling, arbeid, juridisk veiledning og nettverk. Det skal også ytes bistand med eventuell gjeldsordning, økonomiplanlegging, budsjetter, opprettelse av bankkonto og ID-dokumentasjon. Tilbudet er rettet spesifikt for unge domfelte til samfunnsstraff, men kan også gjelde for andre brukere.
Tjenestens formål er å sikre forutsigbarhet for partene under oppfølgningsperioden og effektivisere oppfølgingsarbeidet opp mot relevante institusjoner med den hensikt å sikre to hovedmål:
- Fortsette arbeidet med å motvirke nye straffbare handlinger,
- Sikre samfunnet mot nye kriminelle handlinger
Stopp er behovstilpasset ut i fra UmVs tilgjengelige ressurser. Tjenesten omfatter ett eller flere av følgende oppfølgingstiltak: Individuelle samtaler, nettverksbygging, styrking av posisjon opp mot arbeidsmarkedet og motivasjon til videre utdanning. Både Empowerment og Well-beings elementet er ivaretatt.